GNIST-programmet har jobbet i 1 ½ år med mobilisering og nyskaping i næringslivet i Indre Sør-Troms og Dyrøy. Noenogførti av de ca femti bedriftene som årlig startes opp i vårt nedslagsfelt startes av en enkeltperson, mens noen få har større ambisjoner.  "Risikokapitalen" er i stor grad mye og hardt arbeid, lav eierlønn i starten, banken og kanskje en liten "skjerv" fra kommunens utviklingsfond. 

Noen etablerere tviholder på eneeierskapet, selv om et team av gode eiere vil kunne løfte prosjektet med mange hakk- og kanskje utløse en helt annen vekst og lønnsomhet enn det en eier kan klare alene.

Gjør som Tor-Arne og Ellen-Lise.

Den nystarta Sport1-butikken på Sjøvegan med Ellen Lise Woll i spissen, er et godt eksempel. Ellen Lise har med seg 10 lokale eiere. Det samme gjelder overtakelsen av hotellet på Sjøvegan, der campingplasseier Tor-Arne Chruickshank også har 10 eiere i det nye selskapet.

Vi mener ikke at det nødvendigvis er rett for alle å involvere flere på eiersiden, for mange levebrødsbedrifter klarer seg utmerket som enkeltpersonforetak. Vi har imidlertid sett eksempler på etableringer og  bedrifter som ikke får realisert sitt vekstpotensiale pga at prosjektet trenger et sterkere eierskap i bunnen. Det er selvsagt ikke risikofritt å satse på et flereierskap. Det kan oppstå uenighet mellom eierne og det blir flere å dele utbyttet med en gang i fremtiden. Iniativtakerne i eksemplene over har tydeligvis sett større fordeler enn ulemper, og noen av disse fordelene er:

• Sterkere markedsfeste og tillit i lokalmarkedet, hos finansiører mv.
• Et mobiliseringspotensiale i fht driftstopper, dugnad, mv
• Mulighet for aksjeutvidelse ved videre satsing.
• Sterkere strategisk nettverk, tenk 10 ambassadører som kan selge hotellet utenfor lokalmiljøet.
• Sterkere kompetanseplattform
• Og dermed en sterkere og mer lønnsom bedrift på sikt

Finnes det risikovillig kapital?

Men så til poenget. Finnes det risikovillig kapital? Vårt ståsted i GNIST-programmet er små kommuner og hovedsakelig små bedrifter. De to ovenstående eksemplene er litt utypiske,  fordi initiativtakerne faktisk har tatt en runde og spurt i sitt lokalmiljø, og fått ja. Hvorfor? Her er noen mulige momenter:

• Folk flest har stadig mer romslig privatøkonomi.
• På mindre steder lever dugnadsånden i beste velgående, og mange er interessert i å bidra til å skape arbeidsplasser lokalt og ikke minst bidra til å styrke lokale tilbud
• Hva er vel mer risikofylt enn pyramidespill og lotto? 
• Dyktig initiativtaker og god forretningsidé. 

Med utgangspunkt i de to eksemplene tror vi at flere etablerere bør vurdere å invitere med seg andre på eiersiden i etableringen, og at sjansen for å få utløst lokale risikokapital er rimelig god- dersom prosjektet ellers er bra, da. 

Så kanskje kan vi få flere vekstbedrifter i vår region dersom flere følger eksemplet til Tor-Arne Chruickshank og Ellen-Lise Woll.