• Innovasjon Norge har fått dreid sitt mandat til å fokusere mer på lønnsomhet og mindre på geografi. Denne dreiningen er styrt sentralt og har pågått i flere år, og prosjekter i Tromsø kan i så måte være like geografisk søkegod som prosjekter i Gratangen eller Dyrøy.
• Virkemidlene generelt har de siste årene blitt dreid mer og mer over mot innovasjon og nyskaping, og der står næringslivet i Tromsø sterkere - med et mye sterkere FOU-basert næringsliv enn resten av fylket, bygd opp rundt Universitet, forskningsmiljøene og høgskolen.
• En annen skilnad mellom distriktene i Troms og Tromsø er at Tromsø har mange flere rådgivere og andre miljøer som spiller en viktig rolle i næringslivets utviklingsarbeid, der nettverk mot Innovasjon Norge og kompetanse på utvikling av gode prosjekter og søknader er viktig.
• Det er heller ikke tvil om at geografi faktisk spiller inn, og at bedrifter i Tromsø på enklere vis kan ha dialog med saksbehandler underveis i søknadsprosessen, rett og slett fordi det tar en dag å reise fra Tennevoll til Tromsø og tilbake. Selvsagt kommer Innovasjon Norge ut i fylket, men det kan ikke erstatte den muligheten for løpende kontakt som oppstår når man holder til i nærheten.

Disse momentene er sannsynligvis noen blant flere høyst plausible forklaringer på Nordlys og Troms Fylkeskommunes oppdagelse.  Det er bare bra at dette blir fokusert på, og vi er sikre på at Innovasjon Norge ønsker å være med på å utvikle hele Troms fortsatt, og ikke bare Tromsø. 

Samtidig tror vi ikke at problemet består i at de søknadene som kommer fra distriktene er så dårlige at vi får oftere avslag enn bedrifter i byen, men heller at det kommer færre søknader. Og da er distriktsnæringslivets utfordring å bli mer utviklingsorientert. For hva hjelper det å tenke på det tilskuddet vi burde ha fått hvis vi ikke søker? Tilskudd er ikke noe mål, men et middel for å realisere et prosjekt, enten det dreier seg om en etablering eller om en eksisterende bedrift med utviklingsplaner. Sånn sett er kanskje manglende etterspørsel etter midler fra Innovasjon Norge et temperaturmål på hvor nyskapende vi er? Eller?